STYRETS ÅRSBERETNING 2018

Konsernet skal på forretningsmessig basis og med grunnlag i landsdelens ressurser drive med energirelatert virksomhet.
Konsernet skal ha fokus på langsiktighet og verdiskapning for eiere og kunder.

GENERELT
Konsernet Salten Kraftsamband (SKS) er Nord-Norges største kraftprodusent med hovedkontor i landsdelen. Konsernet har i de senere år konsentrert sin virksomhet omkring forretningsområdene vannkraftproduksjon og kraftomsetning med tilhørende aktiviteter. Selskapet har sitt hovedkontor på Fauske.

Konsernets produksjonsanlegg ligger i kommunene Fauske, Gildeskål, Beiarn, Bodø, Rødøy og Hemnes.

SKS er morselskap i konsernet og eier 100 % av aksjene i datterselskapene SKS Produksjon AS og SKS Handel AS. I tillegg eier selskapet i overkant 72 % av aksjene i Rødøy-Lurøy Kraftverk AS. I morselskapet er konsernledelsen og stabsfunksjoner innenfor økonomi, regnskap, IT, HR, kommunikasjon og samfunnskontakt, kvalitet og strategi, samt forretningsutvikling plassert.

I tillegg har SKS blant annet 33,33 % eierskap i Polar Kraft AS, og gjennom SKS Produksjon AS har konsernet 50% eierskap i Smisto Kraft AS og Vakinn AS.

ÅRET 2018
Året startet med priser på ca. 30 øre/kWh. Stigende termiske priser og svært lite tilsig til magasinene både i Norge og Sverige medførte en prisstigning mot sommeren. I juli og august var prisen tett oppunder 50 øre/kWh. Dette er en historisk høy pris for årstiden. Systemprisen for 2018 ble 42,3 øre/kWh. Tilsvarende pris for 2017 var 27,4 øre/kWh. Kraftprisen i vårt område (NO4) endte i 2018 på 42,0 øre/kWh, 0,3 øre/kWh lavere enn systemprisen. Vi må helt tilbake til 2010 for å finne et år med høyere priser enn de vi endte opp med i 2018.

I Salten var det ekstremt tørt i januar og februar. Kombinert med lite nedbør første delen av sommeren gav dette lavt tilsig i smelteperioden. Høsten ble imidlertid svært våt, dermed endte års-tilsiget til våre magasiner et par prosent under normalen. Total vannkraftproduksjon utgjorde 2 171 GWh, mens tilsvarende tall for 2017 var rekordhøye 2 453 GWh. Vannmagasinbeholdningen var ved inngangen av året på 57,9 % og ved utgangen av året 48,4 %. Normal magasinbeholdning ved årsskifte er 63 %. Snømagasinet var beregnet til 200 GWh ved utgangen av 2018, noe som er 137 GWh lavere enn normalen. Tilsiget til magasinene i 2018 var på 1 908 GWh. Dette er noe lavere enn normaltilsiget, som er på 1 968 GWh.

Vannkraftproduksjon
SKS Produksjon oppnådde et solid driftsresultat på 399,0 mill.kr i 2018, noe som er 88,9 mill.kr bedre enn foregående år. Resultatet etter skatt ble 131,7 mill. kr, som er 5,5 mill. kr lavere enn forrige år. Produksjonen ble 2 094 GWh i 2018, som er 284 GWh mindre enn i 2017.

Rødøy-Lurøy Kraftverk (RLK) realiserte en produksjon på 77,1 GWh som er 1,7 GWh høyere enn 2017. Regnskapet for 2018 viser et driftsresultat på 18,3 mill.kr, og et resultat etter skatt på 6,9 mill.kr. RLK eier 100 % i selskapet Rødøy-Lurøy Fiber AS.

Kraftomsetning
SKS Handel tilbyr et bredt produkt- og tjenesteaspekt innen avregning, handel og forvaltning av kraft, herunder opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Handelsvirksomheten hadde høy aktivitet som følge av store prisendringer i alle de kraftrelaterte markedene. Det gjelder prisen på kraft, prisen på opprinnelsesgarantert kraft og elsertifikater.

SKS Handel AS leverte et godt resultat i 2018. Selskapet realiserer et driftsresultat på 71,7 mill.kr. Av dette er 52 mill.kr et resultat av fusjonen mellom sluttbrukerdelen av SKS Handel og Kraftinor. Resultatet av ordinær drift på 19,1 mill.kr, er 7 mill.kr bedre enn foregående år.

Polar Kraft AS ble etablert 1. januar 2018 og var en fusjon av Kraftinor og SKS Handel sine strømkunder. SKS Handel selger flere tjenester til Polar Kraft, og det ble derfor lagt ned mye innsats for å utvikle gode og effektive rutiner i 2018.

ÅRSRESULTAT FOR 2018
Konsernregnskapet for SKS rapporteres etter internasjonal regnskaps standard (IFRS).
Konsernet resultat er påvirket av høy produksjon, gode priser, høye innmatingskostnader samt høyt skattetrykk. I tillegg ble det resultatført en gevinst på salg av sluttbrukerkundene til SKS Handel AS. Realiserte sikrings-kontrakter bidrar negativt til resultatet.

Brutto driftsinntekter i konsernet ble på 826,7 mill.kr. Tilsvarende tall (inklusiv sluttbrukerandelen til SKS Handel) for 2017 var 1 028,0 mill.kr. Netto driftsinntekter, etter varekostnader på 144,0 mill.kr, ble 682,7 mill.kr. Regnskapet er belastet med driftskostnader på 262,6 mill.kr. Driftsresultat ble 420,1 mill.kr og resultat før skatt er på 359,6 mill.kr. Skattekostnaden er på 232,1 mill.kr og konsernets resultat etter skatt er på 127,6 mill.kr. Totalresultatet for konsernet ble 28,5 mill.kr.

Konsernets resultat er belastet med 34,4 mill.kr i avskrivinger på merverdier. Netto finansposter eksklusive verdiendringer på rentebytteavtaler representerer en høyere kostnad i 2018 enn hva som var tilfelle i 2017. Urealiserte verdiendringer for energikontrakter og rentebytteavtaler regnskapsføres til virkelig verdi etter IFRS. Fra og med året 2018 har konsernet valgt å bokføre finansielle sikringskontrakter i henhold til IFRS 9. Som følge av dette innregnes sikringskontrakter over OCI (andre inntekter og kostnader), mens verdiendring for øvrig derivathandel innregnes over årets resultat. Verdiendring for derivathandel ført over netto driftsinntekter bidrar negativt med 40,7 mill.kr. Effekten av sikringskontrakter innregnet over OCI påvirker totalresultatet for 2018 negativt med 142,8 mill.kr.

Morselskapet rapporterer sitt resultat etter norsk regnskapsstandard og har et resultat etter skatt på 91,0 mill.kr, tilsvarende tall for 2017 var 65,0 mill.kr.

Balanse og kapitalstruktur
Konsernets egenkapital ved årets utgang utgjorde 1 578,4 mill.kr. Av dette er aksjekapitalen på 100,6 mill. kr og annen egenkapital på 1 437,8 mill.kr. Minoritetene er på 40 mill.kr.

Konsernets likviditet utgjorde ved årsskiftet 654,5 mill.kr, herav bundet til skattetrekk og sikkerhet krafthandel 320 mill.kr. Konsernets kortsiktige og langsiktige rentebærende gjeld var på 2 778 mill.kr. Den langsiktige gjelden ble refinansiert i desember 2018 og har en løpetid på 5 år.

Morselskapets eiendeler består av sum anleggsmidler på 3 802,0 mill.kr og omløpsmidler på 294,9 mill.kr. Egenkapitalen er på 1 919,2 mill.kr, langsiktig gjeld utgjør 2 138,4 mill.kr og kortsiktig gjeld 39,2 mill.kr.

Kontantstrøm
Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i 2018 var 206,1 mill.kr, mot 225,4 mill.kr i 2017.

Ved utgangen av året var konsernets frie likviditetsreserve i bank på 334,4 mill.kr, mot 350 mill.kr i 2017. Totalt har konsernet en beholdning av kontanter og kontantekvivalenter på 654,5 mill.kr. I tillegg er det innvilget en ubenyttet kassekreditt på 150 mill.kr. Styret er av den oppfatning at SKS har en tilfredsstillende finansiell stilling.

DISPONERING AV MORSELSKAPETS RESULTAT

Styret foreslår at morselskapets resultat kr, 90 992 709,- disponeres slik:

Avsatt til utbytte kr 30 000 000,-
Overført til annen egenkapital kr 60 992 709,-
Sum disponert kr 90 992 709,-

FORHOLD AV VESENTLIG BETYDNING FOR STILLING OG RESULTAT ETTER REGNSKAPSÅRETS AVSLUTNING
Det er ingen forhold oppstått etter regnskapsårets slutt som endrer selskapets eller konsernets stilling og soliditet.

FINANSIELL RISIKO
Konsernet har som mål å optimalisere selskapets finansposter, samt redusere valutarisikoen. Konsernets strategi med hensyn til finansielle instrumenter er å gi en stabil og forutsigbar kontantstrøm. Selskapet søker å oppnå betingelser i takt med utviklingen i markedene. Selskapet har risikostrategier definert i risikodokumenter vedtatt av styret. Konsernet er disponert for valuta- og renterisiko. Valuta- og renterisiko begrenses ved inngåelse av termin- og swapkontrakter.

Markedsrisiko
Konsernets markedsrisiko påvirkes i hovedsak av fremtidig etterspørsel av elektrisk kraft samt prisen på denne. Produksjon og omsetning av kraft medfører både volum- og prisrisiko. Elektrisk kraft omsettes på børs i euro, som medfører at selskapet er utsatt for valutarisiko. Markedsrisikoene håndteres gjennom de fysiske og finansielle instrumenter som er beskrevet i risikodokumentene.

Morselskapets finansielle anleggsmidler er av stor verdi. Disse investeringene er vurdert som sikre og utgjør derfor liten risiko.
Kredittrisiko
Selskapet har vurdert kundeporteføljen til å være av lav kredittrisiko. Konsernet har etablert gode rutiner for oppfølging av utestående fordringer. Morselskapets kunder er i all hovedsak konserninterne og risikoen anses som liten for disse fordringene.

Likviditetsrisiko
Selskapet vurderer likviditeten som akseptabel. Konsernet er innvilget en kassekreditt i bank med en ramme på 150 mill.kr. Ved store svingninger i kraftpris er kraftomsetningen utsatt for stor likviditetsbelastning, både gjennom sikkerhetsstillelser og tidsforskyvningen mellom kjøp av kraft og oppgjør fra kunde. Forfallstidspunktet for kundefordringer opprettholdes, og andre langsiktige fordringer er ikke vurdert reforhandlet.

FORTSATT DRIFT
Årets regnskap er gjort opp under forutsetning av fortsatt drift. Denne forutsetning mener styret klart er tilstede.

FORSKNING OG UTVIKLING
Konsernet bidrar med oppgaver/praksis ovenfor studenter på universitet og høyskolenivå i tillegg til generell FoU-støtte via medlemskapet i Energi Norge. Videre bidrar SKS med kapital til Økonomisk Forskningsfond og Kunnskapsfondet Nordland.

SKS har i mange år vært engasjert i Trainee Salten med blant annet styreverv. SKS er også engasjert i Opplæringskontoret for energifag (OFE) som i stor grad bidrar med rekruttering, opplæring og oppfølging av energifagslærlinger, samt obligatorisk opplæring/kursing for våre medarbeidere
SKS har også i inneværende år bidratt med midler til lokalt Newton-rom og lokale turneringer i First Lego League for å styrke ungdommelig rekruttering til realfag i regionen.

VIRKSOMHETS- OG KVALITETSSTYRING
SKS har et kvalitetsstyringssystem basert på ISO9001 som er en del av den totale virksomhetsstyringen. Av kvalitetspolicyen fremgår det at konsernet skal levere produkter og tjenester av god kvalitet innenfor alle virksomhetsområder, samt jobbe for kontinuerlig forbedring for å tilfredsstille krav, behov og forventninger fra kunder, eiere så vel som myndigheter.

I konsernet er det etablert selskapsvise kvalitetsmål som er utledet fra kvalitetspolicyen. Mål og måloppnåelse evalueres hvert år. Kontinuerlig forbedring, involvering, lederes engasjement, beslutninger basert på fakta og prosesstilnærming er bærende prinsipper i kvalitetsstyringssystemet. Forbedringsarbeidet identifiseres fortløpende gjennom meldinger, revisjoner og kontroller, organisasjonsutvikling og risikovurderinger. Forbedringen vil enten være et korrigerende og/eller forebyggende tiltak.

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHET
I SKS-konsernet er helse-, miljø- og sikkerhet en prioritert og integrert del av all virksomhet. Hensynet til fremdrift og økonomi skal ikke gå på bekostning av et forsvarlig og målsatt HMS-nivå. Konsernet har et HMS-styringssystem som tilfredsstiller etablerte standarder på området, og som skal sikre etterlevelse av krav i gjeldende lovverk og intern styrende dokumentasjon. Konsernets HMS-rutiner (prosedyrer og instrukser) er under kontinuerlig utvikling og forbedring, og revideres fast minst en gang pr år.

Det er satt konkrete mål for sykefravær, skader og HMS-meldinger for perioden 2015 – 2020. Fastsetting av mål på disse områdene er styrebehandlet og vedtatt av alle selskaper i konsernet. Det er etablert prosedyre for ensartet HMS-rapportering, slik at styrene kan følge med om målene oppnås.

For arbeidstakere som eventuelt skulle få nedsatt funksjonsevne har vi beredskap for å foreta individuell tilrettelegging både av arbeidsplass og arbeidsoppgaver så langt dette praktisk lar seg gjennomføre.

ARBEIDSMILJØ
Konsernet legger stor vekt på å skape et godt og trygt arbeidsmiljø, der linjeledelsen og den enkelte arbeidstaker involveres og gjøres ansvarlig i forhold til de målsettinger og planer som vedtas. Arbeidsmiljøutvalget, verneombud, HR-stab, KHMS-stab og verneleder bidrar spesielt og i samarbeid med vår bedriftshelsetjeneste i utøvelsen, og at denne er i samsvar med arbeidsmiljølovens intensjoner.

HMS-tjenestens hovedoppgave er forebyggende HMS-arbeid. SKS har siden 2002, vært en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA). Konsernet hadde i 2018 et totalt sykefravær på 3,26 %, som er marginalt høyere enn i 2017 (2,96 %). Korttidsfraværet (< 3 dager) var 0,97 %, som er en indikasjon på et godt arbeidsmiljø. Tilsvarende tall for 2017 var på 1,08 %.

Styret vurderer konsernets arbeidsmiljø som godt.

SIKKERHET OG SKADER
SKS har som målsetting at vår virksomhet ikke skal forårsake ulykker med skader på menneskers liv og helse, ytre miljø eller våre anlegg og utstyr. Gjennom økt fokus på systematiske risiko og sårbarhetsanalyser, samt sikker-jobb-planlegging skal konsernet jobbe målrettet for å forebygge slike skader. I 2018 var det ingen personskader som medførte fravær.

LIKESTILLING OG DISKRIMINERING
Styret har ti medlemmer, hvorav seks menn og fire kvinner. Konsernet hadde ved utgangen av året 94 fast ansatte, herav 17 kvinner og 77 menn. Konsernets lønns- og stillingssystem sikrer at det gis lik lønn for likt arbeid. Konsernets personalpolitikk anses å være kjønnsnøytral på alle områder, og at likestillingsspørsmål blant de ansatte er tilfredsstillende ivaretatt. Det er ikke mottatt tilbakemeldinger, verken fra kvinner eller menn, på at noen opplever selskapets personalpolitikk som kjønnsdiskriminerende.

Konsernet verdigrunnlag, etiske retningslinjer og medarbeiderstandarder legger føringer for forventet adferd av våre medarbeidere. Ved stadig å ha fokus på dette jobbes det målrettet og aktivt for å utvikle og fremme formålet jamfør kapittel 13 – Vern mot diskriminering i Arbeidsmiljøloven.

YTRE MILJØ
I SKS betraktes forurensning og avfall som ressurser på avveie, og konsernet har etablert gode rutiner for håndtering av både utslipp og avfall. Generelt har konsernet lite forurensende virksomhet, og har lite eller ingen utslipp til luft eller sjø/vassdrag utover det som normal menneskelig aktivitet genererer. Konsernets virksomhet bidrar derimot positivt til miljøet da vannbasert produksjon av elektrisk energi ikke avgir klimagasser.
I forbindelse med pågående utbygginger er det noe større belastning på det ytre miljø enn hva tilfellet er i normal driftsperiode. Selskapet har som mål å rette opp de skader enhver utbygging påfører det ytre miljø så langt det er praktisk mulig. Alt avfall kildesorteres og leveres til godkjente avfallsaktører, og prosessavløpsvann renses i samsvar med forurensningsmyndighetenes forskrifter.

MILJØSERTIFISERING
Selskapene Salten Kraftsamband AS og SKS Handel AS er miljøsertifisert av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Stiftelsen Miljøfyrtårn har ikke utarbeidet miljøstandarder for energiproduksjonsselskap. Dette er grunnen til at SKS Produksjon AS og Rødøy-Lurøy Kraftverk AS ikke er miljøsertifisert.

Uansett miljøsertifisering skal alle selskapene tilfredsstille konsernets miljøkrav.

FREMTIDUTSIKTER
Konsernet har over tid fokusert på kjernevirksomheten som er definert til å omfatte vannkraftproduksjon, handel og forvaltning.

Gjennom 2018 økte spotpriser og terminpriser på kraft. Økte kostnader for fremstilling av termisk kraft var hovedårsaken til prisøkningen. Spesielle klimatiske forhold med lange tørkeperioder og konsentrerte nedbørsperioder i Norden bidro også til heving av spotprisen. Terminprisene har løftet seg betraktelig som følge av politiske føringer som har medført økt prising av CO2. Et samlet analysemiljø forventer priser på nivå 40-50 øre/kWh i fremtiden. Markedet har imidlertid ikke samme oppfatning, og kraftbørsen priser produktet til i overkant av 30 øre/kWh i neste 5-års periode.

Fremtidige priser i prisområde NO4 er noe usikker grunnet ubalanse mellom produksjon og forbruk, kombinert med begrenset overføringskapasitet. Det foreligger få kjente planer på økt forbruk. På den andre siden kjenner vi til flere aktører som ønsker å utvide produksjonen. I sum kan dette medføre at områdeprisen i NO4 kommer under sterk press, og enkelte analysemiljø antyder en prisdifferanse målt mot systempris på mellom 5 og 10 øre/kWh. Fallende priser i NO4 kan fra vår side delvis kompenseres gjennom ett godt regulert vannkraftsystem med mulighet til å produsere mest på gunstige priser.

Historisk sett har marginalkostnaden for kullkraft vært retningsgivende for fremtidig markedspris på elektrisk kraft. En stadig synkende investeringskostnad på landbasert vindkraft vil i fremtiden kunne forrykke denne balansen. Det registreres stor interesse fra internasjonale aktører på å investere i norsk vindkraft.

Nasjonalt og internasjonalt arbeid med nye miljømål gjennom blant annet Parisavtalen, forventes å gi bedre rammebetingelser for fornybarbransjen. Klimaavtalen legger press på utfasing av kullkraftverk i Europa og den øvrige verden. Høsten 2018 ble nesten 200 land enige på FNs klimatoppmøte i Katowice i Polen. Regelboka for Parisavtalen, om hvordan verden helt konkret skal nå målene om utslippskutt ble vedtatt. Fremtidig kraftbalanse i vårt geografiske område vil være sterkt påvirket av hvilke beslutninger som fattes angående fremtidig svensk kjernekraftproduksjon. Det er vedtatt nedlagt noe kjernekraftproduksjon, og signaler i markedet kan tyde på at ytterligere reaktorer skal fases ut av produksjon.

Som følge av økt internasjonalt fokus på miljø ser vi en økende verdi på dokumentert fornybar vannkraftproduksjon. Verdien på opprinnelsesgarantier fra stor vannkraft har økt betydelig gjennom 2018, og markedet forventer en stabilisering eller videre oppgang. Tilsvarende har verdien av elsertifikater økt gjennom 2018 og har en vesentlig verdi på produksjon fra ny vannkraft til og med februar 2020. Verdien etter den tid er svært usikker på grunn av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Verdien forventes å nærme seg null.

Stor norsk vannkraftproduksjon har over tid vært svært hardt beskattet. Skattetrykket har ikke vært, og er ikke, teknologinøytralt. Dagens skatteregime medfører at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter ikke blir gjennomført som følge av manglende bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Norske myndigheter har satt ned ett skatteutvalg som skal komme med en innstilling høsten 2019. Fremtidig skatteregime vil være avgjørende for fremtidige investeringer og konsernets inntjening.

Steinar Pettersen sa på slutten av året opp sin stilling som konsernsjef. Styret har i ettertid tilsatt Liina Veerme som ny konsernsjef med tiltredelse 1. august 2019.

Fauske, den 9. april 2019